Kirsten Wagle
Softserien - Spontan vegetasjon
20.02-30.03 - 2025
SOFT galleri
​
En tekst av Tonje Buer
​
Kirsten Wagle (1956) har vært del av kunstnerduoen Løvaas & Wagle, i bortimot fire tiår. Samarbeidet Astrid Løvaas og Kirsten Wagle startet allerede under studietiden ved Statens håndverks -og kunstindustriskole, hvor de leverte diplomoppgave sammen i 1982. Løvaas & Wagle representerte en grensesprengende fornyelse av norsk tekstilkunst med sine sjangeroverskridende tekstilarbeider. Samarbeidet har resultert i et av samtidens mest markante norske kunstnerskap. Duoen gikk hver til sitt i 2018.
Med «Softserien - Spontan vegetasjon», går Wagle solo for aller første gang.
Hun går fra symbiotisk samarbeid, samhandling og prosjektarbeid til individuell strek, sting og stemme. Fra fellesskap, et verk, to signaturer, til et kunstnerskap og uante muligheter.
Kirsten Wagle både definerer og redefinerer tekstiltradisjoner med utstillingen «Softserien - Spontan vegetasjon». Hun våger å utfordre seg selv, tar nye dristige grep, og står fjellstøtt i egne valg.
Som «oppvarming» startet Wagle å jobbe med papir. Fristillingen fra kunstnerens vante materialvalg åpnet for nye måter å se på. Det umiddelbare, uvørne og raske i prosessen med å klippe og skjære i papir, skulle vise seg å danne prinsipp for utstillingen i SOFT galleri.
De viktigste prinsippene i prosessen; «Ingenting er feil» og «det er ikke lov å begynne på nytt» ble fulgt fra punkt til prikke. Særpreget skulle fanges fort. Verket skulle formes på frihånd, og det umiddelbare og impulsive skulle bevares som i en tegning eller rask skisse, á la studietidens croquis.
Wagle har opparbeidet seg en befriende «jeg gjør hva f en jeg vil» holdning som smitter over både på verk og betrakter. Hun jobber uanstrengt og assosiativt, og tar kjappe avgjørelser i prosessen. Med utgangspunkt i papircollage, med hint av avantgard, åpner Kirsten Wagle for nye teknikker, nye uttrykksformer og ny retning. Kunstnerens lekne og poetiske billedunivers er rikt på kontraster og myke overganger. Uttrykket varierer fra minimalistisk reduktivt, dempet og sart, til et fyrverkeri av paljetter og nedstrøket kreppsengetøy. Collagene har en gjennomgående frekk materialkombinasjon, hvor blanke og matte teksturer, grove og fine strukturer, høyt og lavt, gjenbrukt og flunkende nytt settes sammen i ulike komposisjoner.
Verkene ser ut som de er lekt frem, tilsynelatende helt uten anstrengelser eller vanskelige valg i prosessen. Hver påsydde tekstil eller sting faller helt naturlig på plass i seg selv.
Collagene er gjerne bygget opp av flere lag med tekstil, hvor det øverste laget ofte er klippet opp, og avdekker, fremhever og skjuler underliggende lag.
Et særegent trekk ved collagene er hvordan ulike tekstiler kommer til syne gjennom sprekker, rifter og åpninger.
Wagle har en ærlig tilnærming i oppbyggingen av verkene. Hun lar alle spor være synlige for betrakteren. Skyggen av en underliggende tekstil eller grove teksturer og forhøyning i tekstillandskapet, gir verkene en egen poetisk tilnærming. Stingene er store og luftige, tornfullbeskrivende og stikkete, eller nette og delikate. Hun bygger opp strukturer, legger til, trekker fra. Av og til finner en spor etter prosess i form av en gjenglemt knappenål eller flere.
Formspråket er i hovedsak abstrakt med assosiasjoner til naturelementer som knopper, knoller, grener og trær. Naturelementene gjenfinnes i flere verk og kan oppleves som en variasjon over tema, en spontan vegetasjon. Verkene har fine referanser til kunsthistorien, hvor titlene både antyder, røper eller lar tolkningen stå åpen for betrakteren.
Kirsten Wagle henter like gjerne tekstiler fra bunnen av klesskapet som fra eget lager. Til arbeidene i utstillingen har hun tatt utgangspunkt i ektemannens avlagte skjorte, en gammel bluse, duker, pledd, skjerf, et vevarbeid fra unge år, samt gamle og ny skatter i metervare.
Det viktige med avlagte tekstiler er ikke nødvendigvis resirkulerings biten, men at tekstilet har levet et liv, at det har en historie, som pannebåndet sønnen lagde på barneskolen, eller en bit membran fra nybygg i hagen.
Med lidenskap for håndverket er de ulike tekstilene formet, krøllet, rettet ut, strukket, strøket, foldet, stiftet, sydd, tråklet, nålet, i tillegg til klippet, skåret og kantet.
Wagles innovative tilnærming og utrettelige undersøkelser av tekstilets muligheter og begrensninger er en fryd for øyet. Hun skaper fine visuelle oppdagelsesreiser, og er like opptatt av de små detaljene som av det store bildet. Som når hun på overraskende vis ved gjentagende bruk av utvalgte tekstiler, binder verkene sammen og skaper en subtil virkningsfull helhet. Hun evner å la en småblomstret bluse definere et helt verk, en hel utstilling, og hennes særegne utforming av egen signatur kan leses som et kunstverk i seg selv.
«Bandet» er kanskje oppløst, men om «Softserien - spontan vegetasjon» hadde vært Kirsten Wagles soloalbum, hadde du ønsket å spille det om og om igjen.
Utstillingen «Softserien - spontan vegetasjon» består av 27 nye arbeider i høydeformat, hvor alle har omtrent samme mål ca. 95 x 75 cm med unntak av ett kontrasterende verk.
Tekstilcollagene er festet til finerplater, og montert flytende i bemalte lister i ulike gråtoner, eller montert direkte på vegg med skjult trelist. Innrammingen er uten glass og gir nærhet til motivet, både som helhetlig komposisjon med vakre avslutninger og som innbydende taktil overflate. Verkene bindes sammen ved teknikk og formspråk og er montert i en grid på 3 x 9 (langvegg)+ 1 (kortvegg)
​
​
​
​
Jeg er et avsnitt. Klikk her for å legge til din egen tekst og redigere meg. Det er lett.